Avlsretningslinjer
Forskerne er uenige i mye når det gjelder SM, men alle mener at MRI-scanning er den eneste måten å stille diagnosen på. Prof.Steve Dean (http://www.bva.co.uk/Steve_Dean_web.pdf ), en anerkjent skikkelse i hundekretser skriver i sin artikkel at væskefylte hulrom i ryggmargen uten symptomer er unormalt, og bør også avles vekk – derfor mener han at MRI-scanning av avlshunder er verdifullt, for det finnes ingen andre måter å oppdage disse væskefylte hulrommene på, i og med at hunder med SM ikke nødvendigvis har noen synlige symptomer.
På bakgrunn av informasjonen forskerne har, er det utarbeidet internasjonale avlsretningslinjer basert på scanningsresultater.
Her er klassifiseringen forskerne bruker:
Kode A: Hunden er OVER 2,5 år, og der væske ikke er til stede eller det er under 2 mm i hulrommene (syrinx’ene) i ryggmargen i C2-C4 region (halsvirvler). Hunden er selvfølgelig symptomfri.
Kode C: Hunden er UNDER 2,5 år uten væske. Unge hunder (hannhund) må kun parres med KODE A tisper. Disse hundene bør re-scannes etter fylte 2,5 år.
Kode D: Hunden er OVER 2,5 år, væske over 2 mm, - men symptomfri. Hunden kan hvis det er helt nødvendig (f.eks dersom den kommer fra ekstremt hjertesterke linjer, og er verdifull i avlen), parres med Kode A hund.
Kode E: Hunden er UNDER 2,5 år med væske i hulrommene (syrinx’ene) i ryggmargen i C2-C4 region (halsvirvler), men uten symptomer.: SKAL IKKE BRUKES I AVL
Kode F: Hunder i alle aldere, - med væske i hulrommene (syrinx’ene) i ryggmargen i C2-C4 region (halsvirvler) og symptomer. SKAL IKKE BRUKES I AVL
Det forskes kontinuerlig på dette i utlandet, og foreløpige studier, fra bl.a. Nederland, tyder sterkt i retning av at en A x A-kombinasjon sjelden gir SM, og altså oftest fører til A-kodet avkom, - mens kombinasjonen av D, E og F ikke fører til noen A-avkom, og derav mange flere tilfeller av SM (Paper 1: http://sm.cavaliertalk.com/research/london/london06.html ). En A x A kombinasjon KAN likevel gi noen avkom med SM, fordi sykdommen antas å ha en recessiv nedarving, men et sted må man begynne, så forhåpentligvis kan man ved systematisk avl redusere antallet SM-tilfeller for hver generasjon.
Hvordan håndteres dette av cavaliermiljøer i ulike land?
Flere cavalierklubber har valgt å sponse MRI-undersøkelse av klinisk friske hunder, med tanke på avlsarbeid. Dette gjøres på ulike måter. Finsk cavalierklub har inngått en avtale med en av landets veterinærklinikker med MRI-maskin. De sponser MRI-undersøkelsen der, mot at klubben får benytte resultatene i forsknings- og statistikkøyemed. Canada og USA er delaktig i et løpende forskningsprosjekt, og her sponser de MRI-undersøkelse og inkluderer blodprøver som brukes i forskning.
Avlsretningslinjene som i dag publiseres på hjemmesiden til blant annet cavalierklubben i Nederland, Finland og Storbritannia, bygger på forskernes arbeid og de retningslinjene som er nevnt ovenfor. Det er viktig å understreke at det pr. i dag ikke i noe land finnes PÅBUD om MRI- scanning av avlshunder, noe som heller ikke er ønskelig med dagens relativt dårlige tilgjengelighet på scannere over hele verden.
Endel cavalierklubber, inklusive den norske, synes skeptiske til å anerkjenne forskernes arbeid og bruk av MRI scanning som et verktøy for å bekjempe syringomyelia hos cavalieren. De setter fokus på økt avlsdebut og viktigheten av å ikke bruke hunder med symptomer i avl, noe som selvsagt er meget viktig. Studerer vi forskernes resultater vil vi dog se at dette kan være noe mangelfullt, da endel hunder har syringomyelia uten symptomer.
MRI-scanning som verktøy alene?
MRI-skanning alene er selvsagt ikke nok. Det er natuligvis viktig å studere stamtavler, ikke drive for tett linjeavl (=innavl ), og øke alderen for avlsdebut. Det er dog et problem: Inngående studier av stamtavler og viten om sykdomstilfeller i hundenes linjer forutsetter åpenhet blant oppdretterne. Dette er dessverre i dag mangelvare, da ingen ønsker at andre skal vite om hva som har åpenbart seg av negative ting i deres oppdrett. Særlig derfor er MRI- scanning et meget viktig verktøy å ta i bruk i kampen mot syringomyelia.
Når alt dette er sagt, så må vi naturligvis ikke bare tenke på syringomyelia. Cavalieren har også andre sykdommer vi må ta hensyn til – først og fremst hjerteproblemene. En cavalieroppdretter har mange utfordringer foran seg – og vi håper inderlig at vi sammen kan bevare denne fantastiske rasen.
Referanser
http://sm.cavaliertalk.com/research/london/london06.html
http://www.thecavalierclub.co.uk/health/syringo/guide.html
http://www.cavalierclub.nl/index.php?option=com_content&view=article&id=21&Itemid=19
http://www.thecavalierclub.co.uk/start.html
http://cavaliercanada.com/content/view/130/199/
http://www.cavalieryhdistys.com/jalostus/Magneettikuvatut_koirat_140909.pdf
http://www.cavalieryhdistys.com/